derav navnet Border-Collie.
Det er flere raser som opp gjennom tidene har vært med på å forme rasen, blant annet kan nevnes
Bearded Collie, Bob-Tailed Sheepdog og Harlequin.
Det er lagt vekt på gjeterinstinkter og intelligens når denne rasen ble avlet fram og våre dages
Border-Collier har derfor et naturlig gjeterinstinkt.
Dette er en rase med mye energi. Border-Collien er svært lettlært og trives best når den har
oppgaver å løse.
Man bør derfor ikke skaffe seg en slik hund hvis man ikke liker å være aktiv selv.
Gode aktiviteter for BC er gjeting, brukshund trening, lydighet og agility.
For lite aktivitet vil føre til at hunden aktiviserer seg selv,
det vil si destruktiv adferd.
Dersom hunder av denne rasen får tilstrekkelig fysisk og psykisk mosjon,
er det en flott familiehund som er kjent for å gå godt sammen med andre hunder og barn.
Dette er sosiale hunder som ofte vil trives dårlig dersom de blir overlatt til seg selv store deler av dagen.
Svakheter hos rasen: Dette er en hund med svært få problemer. HD er kjent på rasen, men
svært lite utbredt.
Det er kjent noen få tilfeller av døvhet og noen få tilfeller av øyesykdommen PRA, men sykdommene
er lite utbredt.
Lydvarhet er nok det største problemet, mange BC-er er dessverre skuddredde.
BC er ikke en utstillingshund, men i USA prøver man dessverre å gjøre den til det.
Reglene i Norge er at en BC som skal stilles ut må ha to gjeterhund prøver med over 90 poeng
(hvor 100 er max) og så kan NKK søke om å få stillet den ut.
Med andre ord, det skjer svært skjelden.
I og med at denne rasen kun avles etter teorien brain before beauty finner vi så mange
variasjoner i utseende.
Det eneste gjeterne og oppdrettere er opptatt av er at de skal ha minst mulig hvit farge i ansiktet,
dette fordi sauen kan miste respekten og tro hunden er en av dem.
