Vår alles kjære Tara døde 13, 5 år gammel. I mange år konkurrerte jeg med henne i rundering.
Hun var en av Norges beste runderingshunder.
De seks første årene av hennes liv, var det bare henne og meg.
Det sier seg selv at det ble et helt spesielt forhold mellom oss.
Sindre og Tara har vokst opp sammen.
Jeg hentet henne hjem dagen før han kom fra sykehuset som nyfødt.
De to har alltid hatt det helt topp i lag.
De siste årene bodde hun jo også hos Ellen og Sindre for å få en rolig og verdig alderdom.
Hun var med Ellen på jobb og ble barnehagehund på sine "gamle" dager. Barna elsket henne.
Hun etterlater seg et stort hull.
Vi kommer alle til å savne henne. Tara var alltid blid og fornøyd.
En gledespreder av de store har gått bort.
Hvil i fred kjære Tara.
                                                       
                                                     Bildegalleri Tara                                                      
 
 
Frøya var en av Tess sine valper.
Hun døde så altfor tidlig, bare tre år gammel.
Hun hoppet ned fra andre etg. og brakk benet stygt.
Bruddet ville aldri ha kunne leget skikkelig så hennes familie lot henne få slippe.
Det er ikke noe liv for en Border Collie å hinke rundt på tre ben.
Hvil i fred lille Frøya.
 
 
Troy er født hjemme hos meg. Han var den andre valpen som kom.
Det ble fort klart at han var lederen i kullet.
Han var den eneste av valpene som gikk på alt nytt med høy hale.
Han var utrolig frekk og morsom som liten. Jeg valgte å beholde Troy selv.
Han bodde hos meg i to år før han ble solgt.
Jeg kommer aldri til å tilgi meg selv for at jeg ga godgutten min i fra meg.
Jeg vil for alltid huske han som en lykkelig og utrolig trofast hund.
Selv med mange krav var han like blid og gjorde alt for å tekkes sin eier.
Dessverre ble han frarøvet livet så altfor tidlig. To dager før sin fireårsdag ble han avlivet.
Jeg fikk dessverre ikke tatt farvel men jeg håper han visste at jeg kjempet for han.
Det er ufattelig at han er borte.
Jeg håper du koser deg på regnbuebroen sammen med Tara, Mickey og Frøya gutten min.
Jeg er overbevist om at vi sees igjen.
Hvil i fred kjære gutten min.

Bildegalleri Troy.
 
 
 Mickey var den store, krøllete borderen med et fjes så vakkert at jeg oftere enn ikke
ble stoppet av folk som bare måtte klappe.
Han logret som en golden og oppførte seg stort sett som en også.
Han ville helst gå tur, spise, kose og ligge midt i veien og hilse på alle.
Han kunne blidgjøre de aller fleste, både mennesker og hunder,
men hvis det kom en sint hund, gjemte han seg bak meg.
Han gikk foran da Saga kom i hus og prøvde nok å lære henne alt han kunne.
Hun så alltid på han hvis det kom noen, og ofte reagerte hun som han - på avstand iallefall.
Han fulgte meg rundt i over tretten år og smilte og "snakket".
Han la seg bak meg i senga på vinteren da jeg frøs og han la hodet sitt inntil meg da jeg var trist.
Men ikke denne gangen.
Denne gangen må vi klare oss selv, både Saga og jeg, men vi kommer ikke til å glemme han.
Jeg savner deg gullgutt og jeg håper du er frisk og ung og bader og løper og ruller deg i gresset et nydelig sted.
Mamma Lene

Bilder Mickey